Category: Havet

Monday trip to St. Ives.

Den siste påskedagen sto vi opp klokka sju, satt oss i bilen og køyrde til St. Ives på nordkysten. Der såg det ca. sånn ut.

St. Ives
St. Ives
St. Ives
St. Ives
St. Ives

Vi stoppa og kjøpte is, eg kjøpte mangosorbet og clotted cream vanilla, Hedda kjøpte sjokoladesorbet og mangosorbet, Tord kjøpte jordbær og clotted cream vanilla og William kjøpte rabarbra og custard.

St. Ives

I ein av butikkane kunne ein tegne.

St. Ives

Og der var ein sånn dings ein kunne late som ein skaut på. Det syntes William og Tord var veldig gøy.

St. Ives

Når dei traff blinken spruta figurane vatn.

St. Ives
St. Ives
St. Ives

I St. Ives er der veldig mange fine butikkvindauge.

St. Ives

Der er også ein veldig gamal smugler-pub og der åt vi lunsj. Eg åt krabbesandwich med ferske krabber frå havna i St. Ives.

St. Ives
St. Ives

Vi kikka litt fram og tilbake i gatene før vi gjekk raskt til bilen og akkurat rakk å si til parkeringsvakta at vi skulle dra akkurat no. Han ga oss tredve sekund. Vi dro heim og såg film, hadde ein liten stue-fest og åt bananpannekaker.

St. Ives

 

The last bank holiday we got up at 7 am, got in the car and drove to St.Ives. It looked like this. /We stopped to get the mandatory St. Ives ice cream, I got mango sorbet and clotted cream vanilla, Hedda got chocolate sorbet and mango sorbet, Tord for strawberry and clotted cream vanilla and Will got rhubarb and custard. /In one of the shops you could draw./ And there was this game thing where you could pretend to shoot, which Tord and Will found very funny./ The creatures in the game shot water at you whenever their target was hit./ In St. Ives there are a lot of lovely shop windows. /There are also an really old smuggler pub where we had lunch. I had a crab sandwich with crabs from the bay. / We looked around in St. Ives, and when Will’s parking was up we went back to the car and just made it before he got a ticket. The patrol man gave us 30 seconds to leave, and we went home to watch a film, have a mini-party in the living room and eating banana pancakes./

 

 

Summer in February

Dette er min kunstneriske respons til ein film som heiter Summer in February og handlar *SPOILER ALERT* om ein kunstnar som er ulukkeleg og frys ihjel i ei hytte på kysten i Cornwall. Denne filmen såg eg i den tru at det skulle vere eit vakkert, britisk drama (noko det heilt sikkert var), men som vordande kunstnar i eit iskaldt hus på kysten i Cornwall tolka eg det som ein skrekkfilm totalt oppsett på å ta motet frå meg. Så når eg fekk gjester frå Ålesund som tok med seg sola, Maria og Andrea, kom diverse tvangstankar om å få vist dei kor vakkert Cornwall eigentleg kan vere.

søndagstur
søndagstur
søndagstur

Vi gjekk på tur gjennom Falmouth og videre ut til Pendennis Castle, eit av forta til Henry VIII.

søndagstur
søndagstur
søndagstur

Der var mange gamle vindauge som gav magisk lys.

søndagstur
søndagstur

Og kanoner som ein gong i tida kunne skyte skip.

søndagstur

I nokon av vindauga fant eg fine vener.

søndagstur
søndagstursøndagstursøndagstur

søndagstur

Ein kunne sjå heile Falmouth frå toppen av slottet.

søndagstur
søndagstur
søndagstur
søndagstur

Det starta å blåse veldig og museet stengte, så vi gjekk kystvegen heim og åt arme riddere.

søndagstur
søndagstur
søndagstur
søndagstur
søndagstur

 

This is my artistic response to the film Summer in February, that *SPOILER ALERT* is about an unhappy artist who freezes to death in a cottage in Cornwall. I watched this film in thoughts of it being a beautiful British drama (which it probably could have been), but as a aspiring artist in a freezing house in Cornwall, I couldn’t help feeling it was a horror film with hints of personal insult. So when i had guests from Ålesund coming down, bringing the sun with them, my “look-how-beautiful-it-is-where-I-live-OCD” played up.

We walked through Falmouth to Pendennis Castle, which had lots of old windows with magical light, and some widows with friends in them. You could see all of Falmouth from the top. When the wind caught up with us and the museum closed, we went home and ate french toast.  

Molja Fyr

Min yndlingsgate i Ålesund er Molovegen.

 
Molja Fyr

Molja FyrDer finnes det nemmelig en avstikker som tar deg med ut på moloen.

Molja FyrDer kan man se på solnedgangen i lag med Inga,

Molja Fyr

Molja Fyrbeundre fine sjøbuer som ikke har brent,

Molja Fyr

og alle øyene som ligger utenfor Ålesund.

Molja Fyr

Molja FyrSånn ser Molovegen ut fra Molja.

Molja Fyr

Og når sola går bak det siste skylaget for kvelden, er det lurt å ta bussen hjem.

Molja FyrSærlig om man skal til Trondheim dagen etter. Fint liv!

 

Translation: My favourite street in Ålesund is Molovegen./There is a secret way which takes you out to the lighthouse./Where you can watch the sunset with Inga,/look at pretty fisherman houses from the 1800s/and all the islands outside Ålesund./This is how Molovegen looks from Molja, the light house./ And when the sun sets behind the last clouds, it’s a good idea to get the bus home./ Especially if you’re going to Trondheim the day after. Such a good life!

The Week Figaro Got Married Eight Times.

The Minack Theatre

The Minack Theatre
The Minack Theatre

Jeg tok en pause fra bloggen fordi øvingene til Figaros bryllup spiste fritiden min, og hver morgen så sånn her ut. Hei.

The Minack Theatre

Vi bygde sett, og lot som om vi var i Italia eller et gammelt amfiteater i Hellas.

The Minack Theatre
The Minack Theatre

Samtidig var det øvinger. Hele tiden.

Dressing Cherubino

Og under forestillinger sneik vi oss nedover smale backstage-stier over bratte klippevegger.

The Minack Theatre

Og vi ble en liten Figaro familie. For det blir man når man må dele prøverom i 30 grader og strålende sol og kan vri kostymene i vasken.

Marriage Of Figaro FamilyDet er alltid skummelt å skrive når det er lenge siden forrige innlegg, men det tar seg snart opp igjen. Lover.

Translation: I went on a blog-vacation because The Marriage of Figaro ate my sparetime and every morning looked like this.Hi./ We built sets and pretended to be in Italy or an ancient amphitheatre in Greece./At the same time there were rehearsals all the time./And during performances we snook down tiny backstage paths across the walls of the cliffs./And we became a lovely Figaro-family, because that’s what happens when you share dressing rooms after performances in 30 degrees and your costumes haven’t been Fabreezed yet. 

Finally summer.

Gylly
Gylly
Gylly

 

Ligge på et sammenbrettet dynetrekk fordi jeg ikke har en hånduk og lese mens folk hyler og ler fordi vannet er kaldt. Rundt er venner som diskuterer om vi skal kjøpe is nå eller senere, mens vi alle tar på solkrem og sier hvor morsomt det er å ta på solkrem når man har salt på kroppen, det er jo akkurat som peeling, og Lia sier at jeg var flink som husket solbriller i dag, og jeg svarer at nå er det på tide med is. Så plutselig hører jeg høyt “Men den bæsja jo henne i ansiktet!” og plutselig er det norske turister på vår fine Gylly Beach, og jeg ler hysterisk og forklarer for de andre at det var en måse som bæsja noen i ansiktet og får skjenn av Jono fordi jeg er alt for nyskjerrig på hva den norske familien sier.

På kvelden er det lasagnerester til middag, selv om det egentlig er for varmt og vi spiser masse salat for å ha noe kjølig til, og så når vi kjører inn til Falmouth ser vi at selv om klokka er sju på kvelden og sola er nesten helt borte er det 24 grader og jeg må nødt til å kjøpe en slush for ikke å renne bort (major bloody S.U.L.A).

 

Translation: To lie on a sheet, because I don’t have a towel and read while people are screaming and laughing because the water is cold. Around me there are friends who are arguing about whether to get Roskilly’s now or later, while we put on sunscreen and say how the salt on or bodies makes is feel like exfoliating, and Lia says that it was good I remembered my sunglasses today and I say it’s time for ice cream. Then suddenly somebody yells “Men den bæsja jo henne i ansiktet!” and there are Norwegian tourists on little Gylly Beach, and I start laughing hysterically while explaining to the others that a seagull pooped in somebody’s face, and Jono tells me to not be so nosy about other peoples business. 

In the evening we eat left over lasagna even though it’s really too warm, and we have lots of salad to cool down. When we drive to Falmouth we can see that even though it’s seven in the evening it’s still 24 degrees and I have to buy a slushie to cool down. (Major bloody S.U.L.A)

Why you want to visit me.

Plutselig så det sånn ut utenfor bussvinduet.

værsmakebit.

Og vi hoppet i taket når vi skjønte at det var her vi skulle av!

værsmakebit.
værsmakebit.

Solbriller og litt vindbeskyttelse måtte til, men det var ikke egentlig nødvendig å spre solskinn med jakka i dag.

værsmakebit.
værsmakebit.
værsmakebit.

Klassen ble plutselig åtte år og gikk for å utforske. Det var en av de situasjonene der det var kjempelett å se hvem av oss som hadde vært ute i slikt terreng før, hvor langt ut og i hvilket tempo man bør gå. Og hva som ikke er så lurt, for eksempel å spurte nedover.

værsmakebit.

Vi ville utforske de gamle ruinene.

værsmakebit.

Fin gjeng. Karl, Rachel, Gary og Josh.

værsmakebit.

Der var stier som slynget og slanget seg oppover, og jeg fikk lyst til å bare gå opp og ned dem hver dag omtrent resten av livet. Så vakkert.

værsmakebit.
værsmakebit.

Inni ruinene kom det ikke like mye lys. Men litt.

værsmakebit.
værsmakebit.
værsmakebit.

Becky og Kristine er så bra!

værsmakebit.
værsmakebit.

Som avslutning på dagen skulle vi skrive postkort. Jeg var for betatt av den blå himmelen til å skrive særlig mye, så den ble overført til et kunstverk jeg er helt sikker på ville gått for noen millioner om det hadde vært til salgs. Men det får dere aldri vite, for foreleserene våre ville ha dem til et prosjekt. Men reddikene jeg spiste til lunsj fikk likevel være med på kortet.

værsmakebit.

 

 

 

Translation: Suddenly it looked like this outside the bus, and we were thrilled to realise this was our next stop. No sunshine-raincoat was really needed today, the sky did its job, but it was nice against the wind. We were suddenly eight years old again as we explored the ruins and paths. Good people, Karl, Rachel, Gary and Josh. I want to walk these paths for the rest of my life. So beautiful. Inside the ruins were only a little light. Becky and Kristine are just so NICE! Finished the trip with a postcard I’m convinced could be sold to a gallery for a couple of millions any day. Even my radishes for lunch are in the corner; it’s so definately a masterpiece. 

Polperro – i havna

Havna i Polperro var helt magisk.

Polperro

Polperro

Polperro

Polperro

Polperro

Polperro

Polperro

Polperro

Polperro

Polperro

Hadebra, Polperro!

Polperro

Translation: The harbour in Polperro was completely magical. Bye Polperro!

© 2018 Mari Hafsås

Theme by Anders Noren, design by RagnhildUp ↑