Fordi Dolly’s eksisterer, og dei arrangerer temakvelder som Gatsby Night, har vi ofte gode grunnar til å finne fram strømper, perler og raud lebestift, og denne gongen, flapperkjolar.

Vi gjorde oss klar i eit mylder av klær og sminke. Tenk at tre kostymeerfarne jenter kan lage så mykje rot.


Treng dei ei Ladies Maid på Downton, så melder eg meg frivillig.

Sjølv om eg tilbragte store delar av veka med å fortelje alle at eg skulle gjere mi eiga augesminke og bevise for ToneLill at eg kan sminke meg sjølv, så måtte ho fikse den til slutt.


Vi sprang rundt i huset med ei strømpe og eit augebryn med vinglaset i handa og ein ventande taxi uttafor, i kjent stil, men heldigvis veit både Dolly og dei andre vi skulle møte at vi alltid er litt seine. “Vil dokker ha billettane?” ” Det går bra, vi veit kven dokker er.” Ti poeng.
Så vi hadde ein kveld der vi dansa charleston, hadde ein pianist som spelte musikk, og følte at vi hadde funne ei tidsmaskin (untatt dei femten fyste minutta da alle satt med mobilane og fotograferte, og ei gamal sur ei kom og kjefta på oss for å ta bilder. “You’re totally missing the spirit”). Vi drakk Gin Rickey og Flapper’s Delight, og alle mista sin Whiskey Sour virginity. Det var heit strålande!
Vi dro vidare til Mango’s og dansa i nokre timar, mens folk sendte oss rare blikk, for -get this- vi såg faktisk ut som om vi var frå 20 talet, det var råkult. Som alltid på byen var det nokre eldre bondar som prøvde å sjekke rumpemusklane våra, så vi ba dem om å dra til helvete og dro heim og spelte Cards Against Humanity og høyrde på meir 20-tals jazz.


Because Dolly’s exists and they do theme nights like A Gatsby Extravaganza, we often have good reasons to find ours stockings, pearls and red lipstick. And in this case, flapper dresses.
We got ready in a haze of clothes and make up, jeez, all the mess!
If they need a Ladies Maid at Downton, I volunteer. Even though Lilly ended up doing my make up in spite of a week telling everyone how I would do it on my own and prove once and for all that my make up skills are amazing…
We ran around the house with one stocking and one eyebrow and a glass of wine and a taxi waiting outside, as usual. Everyone is luckily used to us always being a little late. “Do you want our tickets now or later?” “Don’t worry, we know who you are.” Ten points.
So we got an evening of Charleston and live piano music and it felt like we had entered a time machine. (Apart from the first fifteen minutes when everyone was taking pictures with their phones and this grumpy lade came over and yelled at them for “totally missing the spirit”) We had Gin Rickey’s (tastes like soap) and Flapper’s Delights and lost our Whiskey Sour virginity. It was absolutely divine. hehe.
Then we went to Mango’s and danced for a few hours, while people sent us strange looks, for -get this- we actually looked like we came from the 20s. It was awesome! As always out on town, there were some old farmers trying to touch us up, so we told them to fuck of and went home to play Cards Against Humanity and listen to more 20s jazz.
Good people!