Month: July 2013

Finally summer.

Gylly
Gylly
Gylly

 

Ligge på et sammenbrettet dynetrekk fordi jeg ikke har en hånduk og lese mens folk hyler og ler fordi vannet er kaldt. Rundt er venner som diskuterer om vi skal kjøpe is nå eller senere, mens vi alle tar på solkrem og sier hvor morsomt det er å ta på solkrem når man har salt på kroppen, det er jo akkurat som peeling, og Lia sier at jeg var flink som husket solbriller i dag, og jeg svarer at nå er det på tide med is. Så plutselig hører jeg høyt “Men den bæsja jo henne i ansiktet!” og plutselig er det norske turister på vår fine Gylly Beach, og jeg ler hysterisk og forklarer for de andre at det var en måse som bæsja noen i ansiktet og får skjenn av Jono fordi jeg er alt for nyskjerrig på hva den norske familien sier.

På kvelden er det lasagnerester til middag, selv om det egentlig er for varmt og vi spiser masse salat for å ha noe kjølig til, og så når vi kjører inn til Falmouth ser vi at selv om klokka er sju på kvelden og sola er nesten helt borte er det 24 grader og jeg må nødt til å kjøpe en slush for ikke å renne bort (major bloody S.U.L.A).

 

Translation: To lie on a sheet, because I don’t have a towel and read while people are screaming and laughing because the water is cold. Around me there are friends who are arguing about whether to get Roskilly’s now or later, while we put on sunscreen and say how the salt on or bodies makes is feel like exfoliating, and Lia says that it was good I remembered my sunglasses today and I say it’s time for ice cream. Then suddenly somebody yells “Men den bæsja jo henne i ansiktet!” and there are Norwegian tourists on little Gylly Beach, and I start laughing hysterically while explaining to the others that a seagull pooped in somebody’s face, and Jono tells me to not be so nosy about other peoples business. 

In the evening we eat left over lasagna even though it’s really too warm, and we have lots of salad to cool down. When we drive to Falmouth we can see that even though it’s seven in the evening it’s still 24 degrees and I have to buy a slushie to cool down. (Major bloody S.U.L.A)

En tur på 918 ord.

 Red Deer Stag, Richmond Park, Surrey [Explored]

På flyplassen var det politifolk som fulgte noen gjennom sikkerhetskontrollen så den ble stengt en liten stund og mamma trodde jeg skulle miste flyet mitt. -Slapp av mamma. -Oi, ja, det var visst ankomster, sier hun. Jeg setter meg på flyet og begynner å lese. Reiser til Paris gjennom en annen og får høststemning når jeg ser ut på det grå været og det enda gråere været på Gardermoen. Tenker at jeg gleder meg til det blir høst og vi skal gå i strømpebukse og ullgenser på søndagene og ikke gjøre noen ting fordi det regner ute. På flyet til Heathrow er det litt turbulens og det er skummelt, men jeg drar til Paris igjen, ler av boka, smiler av guttegjengen ved siden av meg som drikker pils og ler høyere og høyere. De løper om kapp på vei for å hente baggasjen, så blir de borte og jeg henter sekken min stolt over at jeg har pakket i en sekk.

Toget til Paddington går fort, men jeg rekker akkurat å helle over vannet fra den nye flaska til den gamle flaska som får plass i sekken før jeg går av og hører at toget til Penzance går om ett minutt, før det glir ut fra perrongen. Tenker shit, nå må jeg vente i en hel time. Må vente i fire og så ta nattog. Kjøper en trippel americano på Starbucks og mannen ser på meg når han serverer og sier: -This is strong coffee for a girl! -Jeg jobber med kaffe, svarer jeg, da må den vel være sterk. Spiser melkesjokolade og drikker kaffe. Prøver å skype Ingvild og Andrea som ikke kan se Supernatural fordi jeg er i England. Gir meg selv mange voksenpoeng for å bare bli irritert over å måtte vente så lenge, og ikke redd eller trist.

Klokka ni stenger Starbucks og jeg løper for å tisse mens Starbucksgutten passer på sekken min. Så drar jeg til Paris igjen, og det er litt som å dra tilbake til i høst, da jeg flyttet for første gang, det er rart hvor mye som skjer på bare ett år, og jeg skal leve i mange mange mange til. Det går forbi noen duer. De må gå på bakken fordi alle skiltene på togstasjoner har pigger på toppen så fuglene ikke kan sitte der. Etter mange timer og to wraps er jeg endelig på toget. Venter på toget en time før det endelig går. Det er ingen senger igjen, men jeg pakker meg inn i jakka og skjerfet mitt og prøver å sove etter å ha lest ut Parissyndromet. Angrer litt på at jeg ikke tok med det store ullskjerfpleddet. Det kommer en mann og spør om han kan sitte på setene ovenfor mog, for det er fullt ellers. -Where are you from? spør jeg. -Hungary, Budapest. sier han. -Venninna mi skal flytte dit neste år, sier jeg. Vi snakker litt om løping og opera og hvordan det er å bo i Ungarn. -Vil du ha en sjokolade? Den er fra Ungarn og veldig god, sier han. -Nei takk, det er liksom litt for tidlig å spise sjokolade klokka fem på natta. -Her, du kan få den og spare den til senere.

Jeg sover litt og leser litt og går endelig av i Truro. Jeg takket for sjokoladen og satte meg på toget til Penryn. Smaker på sjokoladen i hjørnet, men den var ikke så god, så jeg pakker den inn i en serviett. Prøver å høre på musikk, hadde glemt at toget bråker for mye. Når jeg skal kjøpe billett, ser billettkontrolløren at jeg er sliten og spør om jeg har reist langt. -Ja, helt fra Norge og London. -Da har du betalt nok allerede. Bare sitt her du. Jeg smiler og sier: -You just made my day.

Får ikke taxi, så jeg bærer sekken opp til campus. Midt i trappene til Porter’s Lodge spør en om jeg trenger hjelp. -Ja takk. Han er fra Holland og jobber som kokk. Han bærer den gule sekken min helt opp til Porter’s Lodge, jeg bærer den tyngste selv. -You just made my day! sier jeg. -I love Cornwall! sier han før han går.

Porter’s har blitt pusset opp siden sist, det ser kjempefint ut, grønt og grått. De er like hjelpsomme som vanlig og finner nøkler til meg, selv om de som egentlig skal gjøre det ikke kommer på jobb før klokka ni, og det er femtifem minutter til. -You just made my day. sier jeg. Lurer litt på hvor mange ganger det er lov til å si det i løpet av en morgen, før jeg drasser sekkene videre til GVI53. Det er akkurat likt rom som forrie gang jeg kom hit, tomt, lukter likt og er plassert akkurat likt i leiligheten. Rom 3, Leilighet 5. Men denne gangen har jeg utsikt. Fem opp i stedet for fem ned.

Jeg dusjer og skifter. Alt i sekken lukter litt brød fordi det lå et brød i sekken. Det er greit å slippe å gå på ASDA som det første man gjør. Jeg går inn på kjøkkenet og åpner alle skapene til jeg finner et med kopper og glass i. Det neste skapet har fat, og jeg leter til jeg finner skjærefjøl og brødkniv. Lager frokostskiver med leverpostei som også lå i sekken. Det står en boks med teposer og kaffeposer i, men den er ikke åpnet. Den er sikkert til gjesteforelesere som skal bo her en annen gang. Det er et hull i posen, så jeg lirker ut en kaffepose. Blir en kaffetyv.

4 sikre tegn på gangsperre.

Turner Twins, acrobats, n.d. / by Sam Hood

 

– Du stønner høylytt av smerte første steget opp trappa, ubevisst.

– Du gruer deg til å tisse fordi doringen trykker der du har gangsperre.

– Du spør om hjelp til å hente vann, fordi det tar så lang tid å gå til vasken i smerte.

– Du lar være å kjøpe en termometer-frosk fordi det betyr at du må ta av deg sekken og finne penger .

 

© 2017 Mari Hafsås

Theme by Anders Noren, design by RagnhildUp ↑