Month: May 2013

Flytteklar

in bloom

Jeg gleder meg til å våkne med dagslys på rommet. Jeg gleder meg til å kunne se himmelen fra vinduet mitt. Jeg gleder meg til å ikke bo nederst i en høy blokk. Jeg gleder meg til å kunne gå inn på kjøkkenet på sokkene uten å måtte vaske dem etterpå. Jeg gleder meg til å ha en sofa. Jeg gleder meg til å kunne gå til Dolly’s hver søndag. Jeg gleder meg til å kunne ha hage. Jeg gleder meg til å gjøre yoga i den hagen. Jeg gleder meg til å kunne gå inn på kjøkkenet i truse og t-skjorte uten at noen synes det er rart. Jeg gleder meg til å kunne lage mat på kjøkkenet uten å være redd for å bli matforgiftet. Jeg gleder meg til å bade. Jeg gleder meg til å plukke ned bildene fra veggene i campus-rommet for å lime opp noen, kaste noen og henge opp igjen noen i et anent rom. Jeg gleder meg til å le med de nye housematesene mine. Jeg gleder meg til å henge opp “We can do it!” plakaten til Hedda på stua. Jeg gleder meg til filmkvelder sammen med de jeg bor med. Jeg gleder meg til å alltid ha noen å snakke med. Jeg gleder meg til å være lei av dem når terminen slutter og til å savne dem når ferien har vart en stund. Jeg gleder meg til å ha en tekanne og en å dele den med. Jeg gleder meg til felles måltider. Jeg gleder meg til grilling i hagen. Jeg gleder meg til folk kommer på besøk for å spise junkfooden de har kjøpt med seg. Jeg gleder meg til å sette ut bøkene mine i bokhylla. Jeg gleder meg til høsten. Jeg gleder meg til å bo i et skikkelig hus og jeg gleder meg noe helt voldsomt også!!

Hey, Big Spender!

Vi fant frem kjoler, strømper, hofteholdere, korsetter, hatter og heler og satte igjen nesa til Dolly’s (hvor ellers?) for Moulin Rouge Night og burlesque show.

moulinrougebursdag
moulinrougebursdag

Hebe hadde fjær-boa. Herlige henne!

moulinrougebursdag

Becky sin fine hatt var populær, og ble sendt på rundgang.

moulinrougebursdag
moulinrougebursdag

Ole Martin, meg, Becky, Jenny, Lenny, Lia, Ragnhild og Kristine.

moulinrougebursdag

Vårt mannlige selskap ble lagt an på av både danserne og andre menn i rommet, fanastisk kveld. Jeg elsker burlesque.

moulinrougebursdag

Translation: And again we found our stockings, skirts, suspenders, corsets, hats and heels and went to Dolly’s for a cabaret-night. Kristine turned 21, and Hebe was wearing her feather boa. Everything as it’s supposed to be. Becky’s hat was tried by everyone, such a good hat. Our boys were hit on by both dancers and other men, all in all, and amazing night. God I love burlesque! 

17.mai i Falmouth

Den første 17. mai-feiringa i Falmouth startet klokka sju, på skype hjem til Ålesund der de var klare til å gå i tog i bunad og fortalte at det ble vanskelig å få til flette i håret når jeg var borte. Så ble det dusj og stell til Holmenkollmarsjen på spotify, før alt ble gjort i stand til frokostgjestene skulle komme. Vi hadde en tre timers lang frokost med makrell i tomat, reker, leverpostei, trønderfår, boller, kaviar, eggerøre og så klart sjokoladekake til dessert. Ragnhild hadde til og med servietter med flagget på! Fint!

17.mai

Ytterdøra var så klart pyntet, måtte jo fikse litt på den skitne blokka mi!

17.mai

Vi pyntet oss og tok bussen til “sentrum”, der vi gikk i tog og sang, til mange rare blikk, før vi tok med oss hele flagg-stasen inn på Dolly’s og spiste lunsj – sandwich og brus med vaniljeis i. Bra at Kristine hadde små pynteflagg vi kunne putte over alt!

17.mai
17.mai

Ragnhild og Ragnhild!

17.mai
17.mai

Is er obligatorisk, min hadde en kule med vanilje og clotted cream, og en med salt karamell. Ismannen ble hoppende glad da jeg fortalte at på 17. mai i Norge fikk man spise så mye is man ville, og han ropte “Give me a flag!”. Hihi.

17.mai

Etter at alle hadde gått hvert til sitt, slappet av og snakket med de hjemme i Norge, møttes vi hos meg igjen, siden mitt kjøkken hadde flagg på veggene og skapene, og spiste 17. mai kveldsmat. Pølser, mer reker, Toro-brownies, og til og med vaffler! Ragnhild sin fantastiske flatmate hadde et vaffeljern som han lånte bort til oss, og min flatmate hadde en flaske rødvin som han ville gi til oss fordi det var Norway-day. Ganske bra!

17.mai
17.mai

Håper alle dere og hadde en bra 17. mai!

 

Gratulerer med dagen!

gratulerermeddagen

 

Vi tar feiringa til Falmouth med flagg, tog, is og vaffler! HURRA HURRA HURRA!!

Giant Bolster. Giant Bolster is my name!

I dag var det endelig kvelden vi skulle synge Giant Bolster, en ballett-opera komponert av David Frost. Det har vært uker med nydelig middelalder musikk og harmonier det i følge pianisten til New Cornwall Opera er umulig å spille på piano om man bare har to hender. Vi sang, orkesteret spillte, og unge dansere danset. Det var kjempegøy!

giantbolster

giantbolster

Fine Natalie med sitt fine skjerf.

giantbolster
giantbolster

Og så satt vi plutselig i salen, vi fikk lov til å se første halvdel av forestillingen, og det var kjempekoselig! Det var mange skolebarn som sang og danset og rappet, og mer (eller mindre) spillte på fiolin, gitar og blokkfløyte. De var så søte!

giantbolster
giantbolster

Salen ble sakte, men sikkert fyllt opp av publikumere, og jeg fikk beskjed om å legge bort kameraet, fordi det ikke var lov å ta bilder av alle barna.

giantbolster

 

Nå er det to forestillinger av Site-Specific stykket vårt i morra, og så er det plutselig ingenting på veldig lenge. I alle fall på forestillingsfronten. Krysser fingrene for at det ikke regner når vi fremfører i morra, ønsk oss lykke til!

Translation:  Tonight was fially the performance of Giant Bolster, an opera-ballett by David Frost. It has been weeks of lovely mediaeval music and harmonies the New Cornwall Opera pianist says are impossible to play with only two hands. We sang, the orchestra played, and the dancers danced. So much fun.  

Lovely Natalie with her lovely scarf.

We got to see the first part of the performance from the balcony, with lots of lovely schoolchildren singing, dancing rapping and  playing instruments slightly off pitch. They were adorable. 

Now there are only two site-performances left tomorrow, and the performing part of my life goes on holiday for a while. Fingers crossed that it’s not raining while we’re performing tomorrow! Wish us luck!

Lørdag

lørdag

Fredags kveld fikk jeg en spennende lapp i posten om at kjolen min har ankommet Storbritannia og Falmouth og at nå var det bare å betale toll, så var den i postkassa. Jeg elsker den gammeldagse måten du kan gjøre det på her, å lime på frimerker tilsvarende tollen du må betale og sende de i postkassa. GØY.

Og så passer det fint å kombinere afternoon tea med study-date. Da får man både scones og venner på en gang. Særlig fint når det kommer en pianist ut av det blå og spiller musikken fra Amelie.

lørdag

Venner med fin hårpynt.
lørdag

lørdag
lørdag

Jeg gleder meg til neste lørdag som en liten unge til julaften. Gleder meg forresten til julaften og.
lørdag

Noen kvelder er det fint å kle på seg for å dra på løpetur, gå et stykke, for så å si: “Vi skal ikkje bare spise kjeks og se Få meg på i steden?” For å gjøre akkurat det. Pikk-Alma ruler!

lørdag

 

Translation: Friday night I found this exitiong note in my mailbox, saying that my 17th of May dress is in the UK, and to pay customs. Love all the stamps. 

If you do study-dates and afternoon tea at once, you get both friends and scones. Good. Especially when a pianist magically appears and start playing the music from Amelie.

Friends with lovely hairbands.

So exited by next Saturday!  Moulin Rouge night. 

Some evenings it’s nice to prepare for a run, but decide that it’s time for a film and ginger snaps instead. Dick-Alma rules. 

Generalprøve

generalprøve
generalprøve
generalprøve
generalprøve
generalprøve
generalprøveKlare som egg, med fuglemaling i indianerdrakt, gummistøvler, strykebrett, og alt annet som man trenger for å lage teater midt ute på et jorde. Vi har jobbet og jobbet i snart fire uker, i alt fra pissregn med gåsehud til strålende sol  og solbrent panne. Vi har løpt opp og ned bakken vår gang på gang, snubla, ledd, vært utrolig leie og utrolig glade, og nå er det bare noen dager intens jobbing igjen, så må strykebrettet tilbake til hjørnet sitt på kjøkkenet. Forestilling onsdag klokka to og halv tre. Tenk at det er i boks.

TranslationReady as eggs (not a very good translation, but it goes with the bird theme), in birdpaint in indian-style, wellies, ironing boards and everything else you need to make theatre in the middle of a field. We’ve been working hard, running up and down our beloved hill, fallen, laughed, been extremely tired and extremely happy.  Now there’s only some intense days left, and the ironing board will go back to it’s corner in the kitchen. Performance on Wednesday at two o’clock and two thirty. Imagine; it’s working out.

Åttende mai

Den åttende mai begynte dagen blått og hvitt, og ga oss energi til å gå til biblioteket og jobbe med teaterstykket vårt som skal fremføres på fredag.

åttendemai

På biblioteket sto vi litt fast og byttet på hvem som søkte og hvem som hentet bøker, så ikke alle skulle miste motet samtidig. Heldigvis var det noen kjempefine, kjempegamle bøker som holdt oss med selskap.

åttendemai

Plutselig løste alt seg, og jeg feiret med å fylle opp skapet med mat fra Asda. Det er ganske fint å gå dit, særlig i sola.

åttendemai

På vei til Asda møtte jeg disse skjønnhetene her. De snødde rosa blader som danset over veien og dekket gresset.

åttendemai
åttendemai
åttendemai
åttendemai

Fant mange kanin-hull, men datt ikke ned i dem.

åttendemai
åttendemai
åttendemai

Ganske fint sted å løpe, egentlig.

TranslationThe eighth of May started blue and white, and gave us the energy to go to the library to finish our piece that will be performed on Friday. In the library we were stuck, and took turns to research and get books, so not everyone would get tired at the same time. Luckily some very old, very pretty books kept us company. Suddenly everything worked out, and I celebrated by filling my cupboards with groceries from Asda. It’s a really nice walk, especially in the sun. On my way there I met these beauties, they snowed pink petals that danced across the street and covered the lawn. Found lots of rabbit holes, but didn’t fall down. Nice hill to run in, really. 

 

Mariell Amelie: Klimt

_MG_3465_MG_3491CNV00010CNV00027CNV00003_MG_3440

 

En fotoshoot inspirert av kunsten til Gustav Klimt. Alle bilder hentet herifra. Og alle jugendhjerter gleder seg.

Why you want to visit me.

Plutselig så det sånn ut utenfor bussvinduet.

værsmakebit.

Og vi hoppet i taket når vi skjønte at det var her vi skulle av!

værsmakebit.
værsmakebit.

Solbriller og litt vindbeskyttelse måtte til, men det var ikke egentlig nødvendig å spre solskinn med jakka i dag.

værsmakebit.
værsmakebit.
værsmakebit.

Klassen ble plutselig åtte år og gikk for å utforske. Det var en av de situasjonene der det var kjempelett å se hvem av oss som hadde vært ute i slikt terreng før, hvor langt ut og i hvilket tempo man bør gå. Og hva som ikke er så lurt, for eksempel å spurte nedover.

værsmakebit.

Vi ville utforske de gamle ruinene.

værsmakebit.

Fin gjeng. Karl, Rachel, Gary og Josh.

værsmakebit.

Der var stier som slynget og slanget seg oppover, og jeg fikk lyst til å bare gå opp og ned dem hver dag omtrent resten av livet. Så vakkert.

værsmakebit.
værsmakebit.

Inni ruinene kom det ikke like mye lys. Men litt.

værsmakebit.
værsmakebit.
værsmakebit.

Becky og Kristine er så bra!

værsmakebit.
værsmakebit.

Som avslutning på dagen skulle vi skrive postkort. Jeg var for betatt av den blå himmelen til å skrive særlig mye, så den ble overført til et kunstverk jeg er helt sikker på ville gått for noen millioner om det hadde vært til salgs. Men det får dere aldri vite, for foreleserene våre ville ha dem til et prosjekt. Men reddikene jeg spiste til lunsj fikk likevel være med på kortet.

værsmakebit.

 

 

 

Translation: Suddenly it looked like this outside the bus, and we were thrilled to realise this was our next stop. No sunshine-raincoat was really needed today, the sky did its job, but it was nice against the wind. We were suddenly eight years old again as we explored the ruins and paths. Good people, Karl, Rachel, Gary and Josh. I want to walk these paths for the rest of my life. So beautiful. Inside the ruins were only a little light. Becky and Kristine are just so NICE! Finished the trip with a postcard I’m convinced could be sold to a gallery for a couple of millions any day. Even my radishes for lunch are in the corner; it’s so definately a masterpiece. 

© 2017 Mari Hafsås

Theme by Anders Noren, design by RagnhildUp ↑